NTNU Vitenskapsmuseets blogger

Torvmoser

By Magni Olsen Kyrkjeeide

Torvmosene (Sphagnum) hører til bladmosene og finnes over hele verden, men hovedsakelig på den nordlige halvkule. Her er de vanlige og dekker store areal i boreale områder. For eksempel utgjør de 8% av Russlands landareal og 13% av Canadas areal. De vokser hovedsakelig på myrer og i bunnsjiktet i fuktige skoger. Det antas at 30% av jordas karbonlager er lagret i torvmoser. Dette skyldes at torvmosene danner torv, som vil si at døde planter ikke brytes fullstendig ned, men akkumuleres i myrer. Torvmoser er dermed viktige i reguleringen av klimagasser i atmosfæren, fordi de lagrer karbon. Det er også foreslått at mer biomasse er bundet opp i torvmoser enn i noen andre plantegrupper.

Kjøttorvmose (Sphagnum magellanicum) er en av de vanligste torvmoseartene i verden. Den finnes over hele den nordlige halvkule, samt i Sør-Amerika, Sør-Afrika og i Oceania. Den er dermed både sirkumboreal og bipolar. Foto: Kjell Ivar Flatberg.

På verdensbasis finnes det et sted mellom 300 og 500 torvmoser (Sphagnum). I Europa finnes det 51 arter og 48 av disse finnes i Norge. Dette skyldes delvis at forholdene er perfekte for torvmoser i Norge, spesielt i Trøndelag hvor det er fuktige, boreale regnskoger. I Nord-Trøndelag vokser til og med en art som ikke er funnet noe annet sted i verden, nemlig trøndertorvmose (Sphagnum troendelagicum). Denne arten er derfor endemisk for Nord-Trøndelag. Trøndertorvmose og huldretorvmose (S. wulfianum) er de to eneste rødlistede torvmosene i Norge.