Haugesund ligger vakkert til ved Karmsundet. På motsatt side ligger Karmøy.

Karmøy er en viktig lokalitet i eldre norsk historie knyttet til rikssamlingsprosessen og en av norgeshistoriens største ikoner, sagakongen Harald Hårfagre. På Karmøy ligger Avaldsnes, kongsgården som Harald Hårfagre reiste etter slaget ved Hafrsfjord. Om vi skal tro Snorre og andre sagatekster, var det her sagakongen ble hauglagt etter sin død i 932. Med så sentral tilknytning til den norske rikssamlings-prosessen har Karmøy og Avaldsnes naturligvis vært gjenstand for historikere og arkeologers faglige interesse i flere generasjoner.

Et av de sentrale spørsmålene i diskusjonen har vært om Harald Hårfagre gjennom faren, den østnorske småkongen Halvdan Svarte, kan knyttes til Vestfold, eller om han var fra Sogn siden hans mor var datter av sognekongen Harald Gullskjegg. I førstnevnte tilfelle blir Vestfold å betrakte som Haralds maktbase og dermed kjerneområdet i den norske rikssamlingen, i sistnevnte tilfelle blir derimot området fra Nordhordland til Jæren å betrakte som «nasjonens vugge». Å få en endelig bekreftelse på hvorvidt den lokaliteten som skriftlige kilder peker ut som Hårfagres kongsgård virkelig var det, vil være et forskningsmessig gjennombrudd og dessuten forsyne det aktuelle området med et verdifullt historisk profileringspotensial.

Siden 1993 har arkeologer fra Universitetet i Oslo og Stavanger gjort undersøkelser i området til lands og til vanns ved hjelp av konvensjonelle graveteknikker og moderne geofysiske letemetoder. Sommeren 2006 ble det påvist en del stolpehull og andre bosettingsspor datert til perioden 690- ca. 1200. Tolkningen av funnene var man imidlertid ikke helt enige om (som seg hør og bør i et forskningsmiljø): Eksperter fra Universitetet i Oslo mente at kongsgården var tilstrekkelig påvist på dette grunnlaget mens Arkeologisk museum i Stavanger mente at det var for tynne indisier å bygge på og trakk seg ut av prosjektet.

Tilbake sto en betuttet ordfører som i januar 2007 uttalte til Haugesunds Avis at «jeg er sjokkert og overrasket». Det burde han kanskje ikke ha vært, for forskning handler også om finansiering, i dette tilfelle nærmere bestemt ca. 30 mill, hvorav 10 mill var planlagt dekket gjennom privat sponsing. En driftig forretningsmann fra Haugesund dukker så opp i bildet. Mannen har fingrene i mye av det som har å gjøre med utviklingen av Haugesund som en turistdestinasjon, noe som nok forklarer hans krystallklare uttalelser i Morgenbladet (24.12.10): «Vi må claime viking-brandet før andre gjør det». Ordfører Svendsen hadde ingen betenkeligheter med at Haugesund kommune samarbeidet med private næringsfolk i denne saken: «Jeg håper hele fylket ser muligheten i hvordan Avaldsnes kan bidra til å markere vår region ¿».

Det er mulig Arkeologisk museum i Stavanger så annerledes på den saken, for påvisningen av Avaldsnes som Harald Hårfagres kongsgård og Haugesundregionen som den norske rikssamlingens vugge er en helt bærende idé både i forretningsmann Sigurd Aases og Haugesunds kommunes strategi for utvikling av regionen som turistdestinasjon. Og signalene er fanget opp: Destinasjon Haugesund og Haugalandet har i alle fall gått langt når de har valgt skipsstavnen fra et vikingskip som sin logo sammen med innskriften «Homeland of the viking king. Norway’s birthplace.» Men hva med forskningsprosjektet i denne kommersielle settingen? Høsten 2007 ble kongsgårdsprosjektet på Avaldsnes etablert med det erklærte mål å finne sporene etter Harald Hårfagres kongsgård. I desember 2008 underskrev Universitetet i Oslo og Karmøy kommune en avtale om et forsknings- og utgravningsprosjekt på Karmøy, og i oktober i fjor ga Riksantikvaren grønt lys for prosjektet.

Betryggende er at fremragende forskere har det faglige ansvaret for prosjektet, og det er bra for prosjektet at Riksantikvaren har satt betingelser om en bevarings- og miljøovervåkningsplan. Greit nok. Men så lenge forskere går inn i et prosjekt med en a priori klar mening om hva de skal finne, og at denne a priori kunnskapen er så tett knyttet opp mot en forventet kommersiell utnyttelse, gjør at min tillit til prosjektets tolkninger allerede i utgangspunktet vil være svekket.

For meg er dette et forskningsetisk dilemma: Hva teller mest, innsikt i historien eller utsikt til et hotell?