{"id":868,"date":"2010-11-15T11:39:58","date_gmt":"2010-11-15T11:39:58","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/?p=868"},"modified":"2010-11-15T11:39:58","modified_gmt":"2010-11-15T11:39:58","slug":"villsvin","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/2010\/11\/15\/villsvin\/","title":{"rendered":"Villsvin"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a>Villsvinet er et pattetyr n\u00e6rt beslektet med den tamme grisen. Det vitenskapelige navnet er Sus scrofa<\/em>. Villsvinet kan bli opptil 180 centimeter langt og 200 kilo. Pelsen er gr\u00e5brun og beskyttende mot v\u00e6r og vind. Villsvinpurka kan f\u00e5 3-8 unger, som er lyse med gule og brune striper.\u00a0<\/p>\n

\u00a0<\/p>\n

\u00a0<\/span><\/p>\n

\n
\n
\"\"<\/a><\/dt>\n
Villsvinet p\u00e5 NTNU Vitenskapsmuseet er 120 \u00e5r gammelt<\/dd>\n<\/dl>\n

Halen kan bli opp til 15 til 20 centimeter. Purkene veier rundt 150 kilogram, mens r\u00e5nene veier rundt 250. Villsvinet har en mer slankere kropp enn den vanlige grisen. I tillegg til at pelsen er gr\u00e5brun, er den langh\u00e5rete om vinteren slik at den beskytter mot vinterkulda. De har kraftige hj\u00f8rnetenner som vokser hele livet. De b\u00f8yes gradvis oppover med tiden. [1<\/a>]<\/sup>\n

Det er funnet spor av villsvin i \u00d8stfold som daterer seg helt fra 7500 \u00e5r f.Kr og i S\u00f8r-Sverige fra 8600 f. Kr. Villsvinet var p\u00e5 den tiden en kilde til ern\u00e6ring og beinene ble brukt. [2<\/a>]<\/sup>\n<\/div>\n

Villsvin bruker sine gode luktesans aktivt for \u00e5 finne f\u00f8de og for \u00e5 oppdage andre rovdyr. Den gode luktesansen hjelper villsvinet til \u00e5 oppdage mat gjemt under bakken, men det gj\u00f8r dem ogs\u00e5 til skadedyr for b\u00f8nder n\u00e5r de finner\/\u00f8delegger dyrket mark. [3<\/a>]<\/sup>\n

\n
\n
\"\"<\/a><\/dt>\n
To pattedyr sammen: Villsvin og Tora Marie<\/dd>\n<\/dl>\n

Man finner villsvin i store deler av verden. I Europa kan man finne villsvin i bl.a. Danmark, Finland og deler av Tyskland. I Norge har villsvinene lenge v\u00e6rt utryddet, men er n\u00e5 i ferd med \u00e5 returnere til landet. Svinene kommer over grensen fra Sverige, der villsvinene har opprettholdt en stor bestand. I Nord-Ameria, New Zealand og Australia har villsvin blitt innf\u00f8rt av mennesker. De har forsvunnet i mange land p\u00e5 grunn av jakt, og er derfor utrydningstruet. Det har v\u00e6rt mange fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 de tilbake, men uten hell. Villsvinet er sosiale dyr som ferdes i store flokker p\u00e5 opptil 100 individ. Flokkene best\u00e5r av purker, unger og ungdyr. Hannene ferdes for seg selv og opps\u00f8ker kun purkene i forbindelse med paringstiden[4<\/a>]<\/sup>\n<\/div>\n

    \n\t
  1. [1]<\/sup><\/strong>Artsdatabanken<\/a>↩<\/a><\/li>\n\t
  2. [2]<\/sup><\/strong>NTNU-rapport om villsvin<\/a>↩<\/a><\/li>\n\t
  3. [3]<\/sup><\/strong>Fredrik Myhre om villsvin<\/a>↩<\/a><\/li>\n\t
  4. [4]<\/sup><\/strong>Fredrik Myhre om villsvin<\/a>↩<\/a><\/li><\/ol>\n\n\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Villsvinet er et pattetyr n\u00e6rt beslektet med den tamme grisen. Det vitenskapelige navnet er Sus scrofa. Villsvinet kan bli opptil 180 centimeter langt og 200 kilo. Pelsen er gr\u00e5brun og beskyttende mot v\u00e6r og vind. Villsvinpurka kan f\u00e5 3-8 unger, les mer \u00bb<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":80,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_mi_skip_tracking":false},"categories":[3],"tags":[98],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/868"}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/80"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=868"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/868\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=868"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=868"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=868"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}