{"id":462,"date":"2010-10-25T11:53:45","date_gmt":"2010-10-25T11:53:45","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/?p=462"},"modified":"2010-10-25T11:53:45","modified_gmt":"2010-10-25T11:53:45","slug":"kjempeblekksprut","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/2010\/10\/25\/kjempeblekksprut\/","title":{"rendered":"Kjempeblekksprut"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a>Til sammen har hele 20 kjempeblekkspruter drevet i land langs norskekysten. Seks av disse har blitt funnet i Trondheimsfjorden: To i Hemne, tre i fj\u00e6ra p\u00e5 Ranheim og \u00e9n p\u00e5 Levanger. P\u00e5 NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim er flere av disse kjempeblekksprutene \u00e5 finne i magasinene i kjelleren, og en modell i full st\u00f8rrelse henger i taket i ett av utstillingsrommene.<\/p>\n

\u00a0<\/strong>\"\"<\/strong><\/a>Kjempeblekkspruten (Architeuthis dux<\/em>) er den st\u00f8rste innenfor dyregruppen bl\u00f8tdyr (Mollusca<\/em>). Blekkspruten er et rovdyr og har lange armer som brukes til \u00e5 fange og gripe byttedyr som fisk, krepsdyr og mindre blekkspruter. Nebbet er beregnet til \u00e5 kunne klare \u00e5 bite over det meste det f\u00e5r fatt p\u00e5.\u00a0Kjempeblekkspruten som drev i land i Hemne i 1896 hadde en total lengde p\u00e5 12 meter [1<\/a>]<\/sup>.<\/p>\n

Det finnes flere grunner til at denne kjempeblekkspruten ble funnet akkurat i Trondheimsfjorden. Fjorden er dyp og har god utskifting av vann med havet utenfor. Dette gj\u00f8r det lett for blekkspruten \u00e5 f\u00f8lge str\u00f8mmene innover i fjorden. Da kjempeblekksprutene fra Trondheimsfjorden ble funnet var de allerede d\u00f8de eller halvd\u00f8de fordi de ikke taklet str\u00f8mmene og klimaforandringene. Dette forekommer for \u00f8vrig ogs\u00e5 i resten av verden. Kjempeblekkspruten har enn\u00e5\u00a0ikke blitt observert i sitt naturlige milj\u00f8, og man kan derfor ikke v\u00e6re sikker p\u00e5 hvor de lever. De er som oftest observert i den nordlige delen av Atlanterhavet, noe som kan v\u00e6re et resultat av at kjempeblekksprutens blod transporterer oksygen d\u00e5rlig i varme temperaturer. Varme temperaturer f\u00e5r kjempeblekkspruten til \u00e5 stige mot overflaten uten \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 ta seg ned til dypet igjen.\u00a0(Kilde: Dr. Ole Blix ved universitetet i Bergen) [2<\/a>]<\/sup>.<\/p>\n

\"\"<\/a>

Modell av kjempeblekksprut basert p\u00e5 funn fra Hemne. Utstilt p\u00e5 NTNU Vitenskapsmuseet.<\/p><\/div>\n

Det har alltid v\u00e6rt mange myter knyttet til kjempeblekkspruter, og flere eventyr og skremmende historier er knyttet opp mot dem. [3<\/a>]<\/sup>.\u00a0Man har n\u00e5 funnet bevis p\u00e5 at disse enorme individene er mer enn myter. Det er oppdaget mange kjempeblekkspruter over hele verden, og man vet n\u00e5 mye mer om dyret enn f\u00f8r. En kjempeblekksprut kan bli over 20 meter lang, og de fleste har 10 tentakler hvorav de to lengste fangarmene kan bli opptil 10- 12 meter lange. I tillegg har den \u00f8yne p\u00e5 st\u00f8rrelse med et menneskehode, som samler opp mye lys. Med sin r\u00f8dbrune farge er denne skapningen b\u00e5de fascinerende og sjelden.<\/p>\n

    \n\t
  1. [1]<\/sup><\/strong> NTNU Vitenskapsmuseet – Fiskeutstillingen (1951-2008)<\/a>↩<\/a><\/li>\n\t
  2. [2]<\/sup><\/strong>EOL kjempeblekksprut<\/a>↩<\/a><\/li>\n\t
  3. [3]<\/sup><\/strong> Sydhav Kjempeblekkspruten – ikke fri fantasi, den lever<\/a>↩<\/a><\/li><\/ol>\n\n\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Til sammen har hele 20 kjempeblekkspruter drevet i land langs norskekysten. Seks av disse har blitt funnet i Trondheimsfjorden: To i Hemne, tre i fj\u00e6ra p\u00e5 Ranheim og \u00e9n p\u00e5 Levanger. P\u00e5 NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim er flere av disse les mer \u00bb<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":70,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_mi_skip_tracking":false},"categories":[3],"tags":[20,21,27,47,53,59,74,75,92,93],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/462"}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/70"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=462"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/462\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=462"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=462"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=462"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}