{"id":430,"date":"2010-10-25T11:05:35","date_gmt":"2010-10-25T11:05:35","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/?p=430"},"modified":"2010-10-25T11:05:35","modified_gmt":"2010-10-25T11:05:35","slug":"isbjorn","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/2010\/10\/25\/isbjorn\/","title":{"rendered":"Isbj\u00f8rn (Ursus maritimus)"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a>Isbj\u00f8rnen er verdens st\u00f8rste n\u00e5levende rovdyr. Vekten varierer derimot sv\u00e6rt mye mellom hanner og hunner og vekten kan ogs\u00e5 variere voldsomt i l\u00f8pet av sesongen. Isbj\u00f8rner finnes i arktiske str\u00f8k hvor det er tilgang til sj\u00f8is store deler av \u00e5ret. De lever hovedsakelig av sel og kjennetegnes p\u00e5 den skittenhvite kraftige pelsen.<\/strong><\/p>\n

Isbj\u00f8rnen er den st\u00f8rste av verdens bj\u00f8rnearter, men likevel er det stor forskjell p\u00e5 hanner og hunners st\u00f8rrelse. Hanner veier mellom 300 og 800kg, mens hunner kun veier mellom 150 og 350kg. Kroppsvekten, spesielt hos hunner, kan variere voldsomt i l\u00f8pet av sesongen. Hunners kroppsvekt kan faktisk dobles fra tidlig v\u00e5r til sein sommer. St\u00f8rrelsen p\u00e5 en voksen isbj\u00f8rn er p\u00e5 mellom 180 og 260 cm. Den letteste m\u00e5ten \u00e5 skille hannbj\u00f8rner (bamser) fra hunnbj\u00f8rner (binner)er ved \u00e5 se p\u00e5 nakken som hos bamsene kan virke st\u00f8rre enn hodet i motsetning til binnene som har en relativt smal nakke. [1<\/a>]<\/sup>\n

\"\"<\/a>

Hodeskallen til en isbj\u00f8rn<\/p><\/div>\n

Isbj\u00f8rner regnes som marine pattedyr. De bor rundt toppen av det arktiske havet. De kan reise s\u00e5 mye som 1000 km nord og s\u00f8r ettersom isen fryser og smelter. Om sommeren hender det at de er p\u00e5 isflak som flyter rundt, og da kan de havne p\u00e5 ukjente plasser. Isbj\u00f8rnene er hovedsakelig rovdyr, men de kan ogs\u00e5 spise planter. De lever av seler, sj\u00f8fugler og fisk. De er ogs\u00e5 \u00e5dseletere. Isbj\u00f8rner har to jegertaktikker. De jakter hovedsakelig med stillejakt. Da sitter de ved en ett pustehull i isen for seler og s\u00e5 ta selen n\u00e5r den kommer opp. Den andre taktikken er \u00e5 sv\u00f8mme igjennom \u00e5pne sprekker i isen for \u00e5 komme n\u00e6r nok til \u00e5 ta en sel. [2<\/a>]<\/sup> [3<\/a>]<\/sup> [4<\/a>]<\/sup><\/span><\/p>\n

Isbj\u00f8rnen er en utrydningstruet art. P\u00e5 grunn av at habitatet deres minskes n\u00e5r isen smelter blir det vanskeligere for isbj\u00f8rnen \u00e5 leve. I tillegg blir den jaktet p\u00e5 av innf\u00f8dte i USA og Canada. Det finnes i dag mellom 20 og 25 tusen isbj\u00f8rner i verden, men dette tallet minsker for hvert \u00e5r. [5<\/a>]<\/sup> [6<\/a>]<\/sup> [7<\/a>]<\/sup>\n

Hvis du vil lese mer om isbj\u00f8rn kan du sjekke ut disse sidene:
\nIUCN Red List<\/a>
\nEncyclopedia of Life<\/a><\/p>\n

    \n\t
  1. [1]<\/sup><\/strong>Norsk polarinstitutt<\/a> ↩<\/a><\/li>\n\t
  2. [2]<\/sup><\/strong>Norsk Polarinstitutt<\/a>↩<\/a><\/li>\n\t
  3. [3]<\/sup><\/strong><\/span>Marinebio<\/a>↩<\/a><\/li>\n\t
  4. [4]<\/sup><\/strong>IUCN Red List<\/a>↩<\/a><\/li>\n\t
  5. [5]<\/sup><\/strong>Norsk Polarinstitutt<\/a>↩<\/a><\/li>\n\t
  6. [6]<\/sup><\/strong>Marinebio<\/a>↩<\/a><\/li>\n\t
  7. [7]<\/sup><\/strong>Encyclopedia of Life<\/a>↩<\/a><\/li><\/ol>\n\n\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Isbj\u00f8rnen er verdens st\u00f8rste n\u00e5levende rovdyr. Vekten varierer derimot sv\u00e6rt mye mellom hanner og hunner og vekten kan ogs\u00e5 variere voldsomt i l\u00f8pet av sesongen. Isbj\u00f8rner finnes i arktiske str\u00f8k hvor det er tilgang til sj\u00f8is store deler av \u00e5ret. les mer \u00bb<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":67,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_mi_skip_tracking":false},"categories":[3],"tags":[14,69,75,94,96],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/430"}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/67"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=430"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/430\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=430"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=430"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.vm.ntnu.no\/vitenwiki\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=430"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}