slange – Vitenwiki (arkiv) https://blogg.vm.ntnu.no/vitenwiki NTNU Vitenskapsmuseets pilotprosjekt med støtte fra Nettskap 2.0 Mon, 15 Nov 2010 11:25:20 +0000 nb-NO hourly 1 https://wordpress.org/?v=6.1.4 Anakonda https://blogg.vm.ntnu.no/vitenwiki/index.php/2010/11/15/anakonda/ https://blogg.vm.ntnu.no/vitenwiki/index.php/2010/11/15/anakonda/#comments Mon, 15 Nov 2010 11:25:20 +0000 http://blogg.vm.ntnu.no/vitenwiki/?p=870 les mer »]]> På Vitenskapsmuseet i Trondheim er det en brun anakonda som måler ca 4 – 5 meter i lengde, og ca 10 – 15 cm i diameter. Slangen kveiler seg rundt en stokk, med hodet ned mot bakken og kroppen vender oppover mot ”himmelen”. Slangen viser oss sitt fryktinngytende gap, med sine mange, skarpe tenner.

Anakonda (det vitenskapelige navnet er Eunectes murinus) er en kvelerslange. Anakondaen tilhører Boaslangenes familie (Boidae).

Anakondaen lever i sumpområder nær Amazonaselven. Den lever for det meste i vann, og graver seg ned i grøfter når det er tørke, for å holde kroppstempetaturen nede. Når anakondaen fanger et bytte, drar den byttet med seg ned under vann, og drukner dyret. Jakter derimot ankondaen på land må den kun ty til rå muskelkraft. Den spiser imidlertid også fisk. Vanlige bytter er pekarier (navlesvin), hjorter og til og med små kaimaner. Anakondaen legger egg. [1]

Anakondaen på NTNU Vitenskapsmuseet

En anakonda kan leve i opptil 50 år, og de vokser hele livet. Anakonda er verdens tyngste slange, og den vokser hele livet. Den største registrerte anakondaen var 450kg tung og 11,43 meter lang, men det finnes også rapporter om anakondaer som har vært hele 13 meter lang. [2]

Anakondaen dreper effektivt med sitt kraftige bitt og sterke muskler. Den kveiler seg fast i byttedyrene og kveler med sine kraftige kroppsmuskler. Anakondaen skiller seg ut som kveleslange fra giftslanger ved at den har mange små tenner og ingen gift. Tennene brukes i motsetning til giftslanger, til å holde fast byttet. En anakonda, som alle andre slanger, svelger byttet sitt helt. Anakondaen jakter som oftest annenhver måned. Grunnen til det er at den sluker hele dyr som blir presset nedover i magesekken ved hjelp av kroppsmusklene. Anakondaen kan sluke dyr mange ganger større enn en selv, ved å hekte av kjevene for å utvide gapet. Den spiser så sjelden fordi den bruker veldig lang tid på fordøye byttedyrene. Denne filmen viser det som er forklart over.

Anakondaen er av mange fryktet for å spise mennesker. Fakta er at en anakonda sjeldent angriper mennesker, mest på grunn av skulderbredden til en voksen mann/kvinne, som gjør det praktisk talt umulig for en anakonda å svelge det. Det er derimot blitt rapportert om hendelser hvor anakondaer har angrepet barn. Austin Stevens (reptildyrekspert) har derimot funnet en anakonda som er stor nok til å sluke et menneske, så det er mulig at det har skjedd. [3]

Anakondaen lever for det meste i elve- og sumpområdene, i Amazonas, i Orinoco-dalen og i Guyana-området. De regnes som drevne svømmere, og lever for det meste av andre vanndyr, men kan også ta landdyr som bl.a hjort og villsvin. Anakondaen regnes ikke som en giftig slange , men derimot en kvelerslange som kveler sine bytter med sterk muskelkraft. Anakondaen er ikke truet av andre dyr, men trusselen ligger i ødelagte leveområder. Slik som at regnskogen hugges ned, og sumpområdene får for lav pH-verdi, slik at det blir umulig for anakondaen å leve. [4]

  1. [1]Wikipedia:
  2. [2]World Wildlife Fund:
  3. [3]Om anakonda:
  4. [4]Store Norske Leksikon:

]]>
https://blogg.vm.ntnu.no/vitenwiki/index.php/2010/11/15/anakonda/feed/ 2