Arkeologiske undersøkelser

I dag har det vært en flott dag med mye sol og  mye vind!

Heidrun kom i gang med avdekkingen på lok 8, som ligger øst i utgravningsfeltet. Lokaliteten ligger mellom 14 og 15 moh og kan på lik linje med de andre lokalitetene i området ha en lang bruksfase, hvor sjøen har stått stille i en lang periode.  En sannsynlig datering er seinmesolittikum og tidligneolittikum. En god del av det materialet som har dukket opp i dag har vært patinert eller lett vannrullet. Foruten endel flintavslag ble det funnet noen mindre flekkefragment og proximalenden på en relativt stor flekke. Det er så langt ikke gjort funne av strukturer eller kulturlag her. Avdekkingen går raskt og matjorda er mellom 25 – 30 cm tykt. Lokaliteten ser ut til å ha en utstrekning på ca 300 m2. Vi er foreløpig usikre på hvorfor en god del av  flinten er patinert og lettere vannrullet. Dette kan være resultat av en transgresjon, men kan også bety at lokaliteten har ligget like datidens strandsone. Dette skal vi finne mer ut av i de kommende uker.

Ellers var vi så heldige å få besøk av en hund på feltet i dag. Den hadde det som “plommen i egget ” i flere timer og fotfulgte prosjektleder. Hvem som eier den vites ikke, men den er av rasen Flatcoated Retriever og fikk etter kort tid kallenavnet “Dirty Harriet”.

Vi er nå ferdig med flateavdekking på lok 9, 10, 11, 1  og 2. Denne uken starter vi med å undersøke den siste av lokalitetene våre; lok 8. Mer om denne vil følge i dagene som kommer.

Vi har valgt å dele lok 11 i to  siden avdekkingen viser to atskilte områder med konsentrasjoner av funn. Ingvild er feltleder på lok 11, vest  og Marte har tatt over den østre delen som har fått navnet lok 14.

Lok 11

Ingvild har startet med rutegraving på lok 11 og vi er spent på hva som kan dukke opp av strukturer når vi kommer litt ned i lagene. Vi har valgt å grave et mekanisk 5 cm lag i utvalgte områder på lok 11 for på den måten å få en oversikt over området, og hvor innsatsen etterhvert skal settes inn. Kulturlaget trer nå enda tydeligere fram og det er antydninger til ansamlinger med stein og kull som kan være spor etter ildsteder.

Lok 14.

Marte holder på med oppresning på lok 14 og det er tydelige kulturlagsrester også her. I dag dukket det opp flere borspisser. Før helga ble det funnet en slipeplate med tydelige furer, kanskje brukt til sliping av skifermateriale. Det har også dukket opp en pimpstein med slipefurer.

Lok 10

Astrid er ferdig med flateavdekkingen og i full gang med rutegraving. Som på lok 11 har vi valgt å åpne flere mindre felt slik at vi skal få best mulig oversikt over boplassflaten. Vi graver også her et mekanisk 5 cm lag.  Det er tett med overflatefunn over hele området, men det er mye som tyder på at østre delen av feltet er noe mer omrotet enn resten av flaten. Her vil det trolig skje mye i dagene framover så følg med på bloggen!

Lok 1.

Annette er snart ferdig med avdekkingen på sine to små TM lokaliteter.  Lok 1 er ikke ulike lok 2 i utstrekning  og er godt avgrenset av berg på tre sider. Det er fjernet tykke lag med torv i dette området og et helt nytt landskap trer fram under tykke lag med torv.  I tillegg var det lagt opp en jordvoll over deler av lokaliteten i forbindelse med bygging av ny vei ned til industriområdet i 1995. Store deler av denne er nå fjernet og lokaliteten er  godt avgrenset. Det har dukket opp en god del flintavslag, men også en stor flintkjerne med en plattform samt en mulig stikkel og noen flekkefragment. Funnmaterialet peker mot en  datering til TM.

Da er Marte i gang med avdekkingen på lok 9. Etter to uker har vi blitt bortskjemte med masse funn på lok 10 og 11 og nesten blitt vant med den store funnmengden. Lok 9 er den østligste av lokalitetene i området og ligger mellom 14 og 16 moh. Lokaliteten er noe omrotet av dyrking og endel skog som har stått i området. Funnmaterialet så langt ser ikke ut til å være så omfattende,  men  det har dukket opp et par borspisser, smalflekker, et par bipolare kjerner og et fragment av en kniv i skifer med plateform. Det meste av materialet peker også her mot en seinmesolittisk – tidlig neolittisk datering. Funn av en prikkhogget skaftfurekølle av bergart som ble gjort under registreringen antyder en neolittisk bruksfase. Funnmaterialet er  ikke så omfattende som på lok 10 og 11 og representrer trolig en annen type lokalitet. Så langt er det ikke gjort funn av kulturlag eller liknende, men noen spredt kullforekomster i det avdekkede området.

Fredag den 4.05 startet vi opp med avdekking på lokalitet 2 som ligger på ca 38 – 39 moh og representerer en noe eldre fase enn de andre lokalitetene vi skal undersøke. Ut i fra strandlinjekurven for området kan denne lokaliteten ha en datering til ca 10000 BP forutsatt at den har vært strandbundet. Det var derfor med en viss spenning vi startet avdekkingen. Denne typen tidlig mesolittiske lokaliteter er ofte mye mindre enn de vi finner feks i seinmesolittisk tid og kan være spor etter korte opphold på stedet og derfor ikke har etterlatt seg så mye materiale. Det tok likevel ikke lang tid før de første funnene dukket opp, hvor det første funnet var en stor grønn ølflaske i torvlaget! Under torva dukket heldigvis de første flintfunn opp i et mindre område på ca 4 kvadratmeter. Her fant vi fine skarpe flintavslag hvor noen tydeligvis har sittet og slått mange avslag av den samme kjernen. I det samme området dukket det også opp en nydelig lansettmikrolitt i flint og vi er nå sikre på et dette er en TM lokalitet. Vi er svært spent på fortsettelsen!

Vi ble i dag ferdig med flateavdekkingen på lok 11 og opprensingsarbeidet er i full gang. I dag dukket det opp deler av en bergartsøks. Det ser ut som nakken på en delvis slipt trinnøks. Den har to tydelige bruddflater og bergarten ser ut til å være av grønnstein. Denne typen økser finnes vanligvis i kontekster som kan dateres til tidlig neolittikum, men kan også forekomme i seinmesolittiske kontekster. Dette passer bra med resten av materialet fra lokaliteten og hoh. På slutten av dagen dukket det opp en stor flintflekke i bergkrystall. Begge funnene kan relateres til et mørkere  kullholdig lag som er tolket som et kulturlag, men øksefragmentet ble funnet nær kanten av en større grøft og kan være oppkastede masser fra denne. Resten av øksa er ikke funnet, men Annette er på saken!

På tross av regn og surt vær i dag så har det vært en flott dag i felt. På lok 10 dukket det opp en nydelig bredbladet spydspiss i skifer med svakt rombisk tverssnitt. Den ble funnet in situ i overgangen mellom torvlag og den grusholdige undergrunnen. Den er ca 17 – 18 cm lang og 4 – 5 cm bred. Denne typen spydspisser kan dateres til yngre steinalder.

Bakgrunn:

Hestvikholmane industriområde ligger NØ på Averøy, rett øst for Bruhagen. Området ligger vendt mot NØ og Ø, og er representert med tre viker; Kristvika, Hestvika og Fossvika som ligger vendt ut mot Bremsnesfjjorden og Kvernesfjorden. Gårdene som inngår i det opprinnelige reguleringsplanområdet er Fossvika (gnr. 47) og Hestvika (gnr. 48). Kun Hestvika (gnr. 48) berøres av utvidelsen. Planområdets søndre grense går langs bergveggen på sørsiden av Fossvika og treffer i vest veien mot Skretting. Vest i området følger grensen veien mot Skretting, i øst følger den strandlinjen. De nordre delene av området er preget av kuppert terreng med mye barskog og noe lauvskog. Høyeste punkt ligger ca. 52moh. De sørlige delene av reguleringsplanområdet består for det meste av dyrket mark som ligger lavere enn 20moh. I forhistorisk tid har store deler av Fossvikområdet som i dag er dyrket mark utgjort en stor fjordarm. Deler av planområdet er allerede utbygd til industriformål.

 Det aktuelle utbyggingsområdet har en høyde over havet og en beliggenhet som tilsier et stort potensiale for steinalderlokaliteter. Nordmøre med Averøya og Kristiansund er kjent som et av kjerneområdene for de klassiske ” Fosna – boplassene ” fra eldre steinalder. Det var Anders Nummedal som oppdaget de første steinalderboplassene ved Vollvatnet i Kristiansund i 1909, og i årene som fulgte påviste han mange lokaliteter på Nordmøre. Før hovedregisteringen i 2001 var det to kjente steinalderlokaliteter innenfor det opprinnelige reguleringsplanområdet.

 I forbindelse med utvidelse av industriområdet på Hestvikholmane på Averøy ble det i 2001 registrert en rekke steinalderlokaliteter. Disse ligger i ulike høyder fra 38 moh til ca 15moh og området har således vært bosatt gjennom store deler av eldre og yngre steinalder. I 2006 ble 6 steinalderlokaliteter undersøkt i dette området vesentlig i de høyereliggende områdene fra 30 – 35 moh. Undersøkelsene og  funnmaterialet fra undersøkelsene i 2006 viste at området har vært bosatt  i eldre steinalder ca 10 000 – 11000 år tilbake. Områdene som ble undersøkt i 2006 er i dag en del av industriområdet og lokalitetene er nå sprengt vekk

Undersøkelsene i 2012 skal konsentrere seg om 6 registrerte stenalderlokaliteter. 4 av disse ligger i de lavereliggende områdene innenfor reguleringsplanområdet mellom 18 og 14 moh.  2 mindre steinalderlokaliteter ligger på ca 38 moh og representerer trolig aktivitet fra tidlig mesolittikum. NTNU Vitenskapsmuseet startet sine undersøkelser den 23.04 og vil være ferdig den 15.06. På det meste vil ca 30 arkeologer være i sving på utgravningsområdet.  Etter endt undersøkelse vil området bli nyttet til industriformål.

I uke 17 startet vi opp med undersøkelser på de to antatt største lokalitetene; lok 10 og 11. Begge disse skal graves i gjennom hele perioden fram til 15.06.

lok 10.

Lokaliteten ligger på en stor flate som skråner svakt mot SV. Den ligger i ly i en vik som har ligget i strandkanten i store deler av mesolitikum. I N, NØ og Ø går en bratt fjellvegg som gir svært god ly. Lokaliteten ligger ved samme forhistoriske fjordarm som lok 8 og 9, ut mot de dyrkede arealene til Fossvika. I Ø er lokaliteten noe forstyrret av moderne gårdsbosetning. I SV er den avgrenset av et høydedrag som stiger opp mot veien ned til Hestvika.  I SV er avgrensingen mer uklar og  det ble ikke prøvestikket i denne retningen, men flaten lokaliteten ligger på begynner å helle mer nedover etter noen meter så dette kan være en mulig avgrensning. Helt inntil bergveggen i nord, ca. 3m NØ for sjakt 13, ligger noe som trolig er en rydningsstein.  Lokaliteten ligger ca. 17-18moh. 

 Med en høyde over havet på omkring 18m kan boplassen ha vært i bruk en liten periode rundt 9300 BP, og igjen fra ca. 8200 og i hele tidsrommet frem til ca. 5800 BP, en periode på hele 2400 år hvor havnivået var stabilt. Av funnene er det et relativt stort antall mikroflekker og mikroflekkelignende avslag. 

Store deler av dette området flateavdekkes nå og det dukker opp en rekke overflatefunn i form av flintavslag og endel redskaper av flint. Blant annet har det dukket opp en rekke flekker både regulære smalflekker og fragment av mikroflekker. Det har også dukket opp en liten plattformkjerne. Materiale peker helt klart i retning av en seinmesolittisk datering (5200-7200 BP), men kan også strekke seg bakover mot mellommesolitikum. Det er også funnet en del flintavslag som er patinert og vannrullet. Strandlinjekurven for området antyder mulighet for en mindre transgresjon, men dette kan også bety at området har ligget lenge i strandkanten og at materialet således er påvirket av dette. Dette skal vi finne mer ut av de kommende ukene.

Lok 11.

Dette er ikke en vanlig lokalitet, men et sammenhengende belte av funn i en lengde på ca. 200m. Funnene ligger inntil bergveggen, langs nesten hele sørsiden av Fossvika. Herfra heller det slakt nedover mot N. “Lokaliteten” ble registrert ved å søke etter flint i en grøft som går tett opptil bergveggen langs hele strekket. Det var funn i hele grøftens lengde. Det var ikke mulig til å avgrense område med manuelle prøvestikk og det ble derfor gravd mindre sjakter med maskin langs hele sørsiden av Fossvika. deler av området er delvis ødelagt av en ca.  2 meter bred kloakkledning som går langs sørsiden av begryggen.  Lokaliteten er relativt dårlig avgrenset og vi vet derfor ikke om hele dette området represnterer en stor lokalitet eller flere mindre. Dette skal undersøkelsen blant annet finne ut av.  Lokaliteten ligger på ca. 17­18moh, enkelte steder opp til 19m.

Hele dette området flateavdekkes nå med maskin hvor vi fjerner torv og matjord slik at vi kommer ned på undergrunnen. Under matjorda dukker det opp et mørkere svart og kullholdig lag som trolig representerer rester etter et kulturlag. En rekke flintavslag og flintredskaper er funnet i dette laget. Blant annet har det dukket opp en borspiss, en stor flekkekniv med retusj, en plattformkjerne og en liten tangespiss.  Funnmaterialet så langt antyder en noe eldre datering enn på lok 10 og en tidlig mesolittisk datering er derfor sannsynlig.  Til forskjell fra lok 10  er det få innslag av vannrullet og patinert flint på lok 11. I forbindelse med flateavdekkingen har det også dukket opp områder med mindre konsentrasjoner med stein og kull. Disse kan representre strukturer i form av  ildsteder eller lignende, men er ikke undersøkt nærmere enda.

Etter første uke med avdekking tror vi at lok 111 kan representere to lokalitetsområder langs sørsiden av Fossvika. Området ligger høyest i vest med opp mot 19 moh, men faller noe mot øst. Dette skal vi finne ut av i de nærmeste ukene.

Med en høyde på ca. 18m er situasjonen som på lok 10, hvor lokaliteten kan ha vært i bruk en periode rundt 9300 BP og i hele tidsrommet mellom 8200 og 5800 BP, en periode på 2400 år, hvor havet har stått omtrent på samme sted. Funnmateiralet så langt antyder en TM datering.