Kalkalger (Corallinales) tilhører rødalgene (Rhodophyta). Rødalger utgjør sammen med brunalger og grønnalger de store algene. Rødalgene lever nesten utelukkende i havet, og de finnes over hele verden.

Det er ca. 6000 arter på verdensbasis, mens i Norge er det ca. 200 arter. Rødalgene inneholder røde pigmenter som kan utnytte effektivt den delen av lyset som trenger lengst ned i vannet. Rødalgene kan derfor vokse dypere enn andre alger og planter.

Vokseformer
Enkelte rødalger danner et kalkskall rundt seg ved at de lagrer kalk i celleveggene. Det er slike rødalger som kalles for kalkalger. På grunn av kalkskallet er kalkalgene harde. Det å lagre kalk er en krevende prosess. Kalkalgene vokser derfor som regel svært sakte.

Kalkalgene er vanligvis rosa eller rødaktig i fargen, men de kan også være lilla, gule, blå eller grågrønne. Noen er greinete og leddete med en rotlignende del som forankrer algene til bunnen, mens andre er flate og ugreinete og kan danne harde skorper på stein, skjell eller andre overflater i havet. De kan også leve fritt på bunnen som kompakte baller.

Ikke dyr likevel

Kalkalgene fungerer som ”hjem” for mange virvelløse dyr, for eksempel børstemark, muslinger og krepsdyr. Industrien benytter dem til gjødsel, kosttilskudd og medisin.

Kalkalgene var lenge en organismegruppe som en ikke hadde så mye kunnskap om. Både Carl von Linné og Johan Ernst Gunnerus trodde på 1700-tallet at kalkalgene var koralldyr. Fra midten av 1800-tallet forstod man at dette ikke var dyr, men at de tilhørte rødalgene.