Polychaeta – flerbørstemark

Gullmusa er banebrytende – nå som for 250 år siden

By Torkild Bakken
Gullmus (Aphrodita aculeata). By MichaelMaggs via Wikimedia Commons.

Gullmusa (Aphrodita acuelata) er igjen banebrytende. Forskere ved NTNU har brukt den storvokste børstemarken som modellorganisme i nanoteknologi. For 250 år siden var den samme arten gjenstand for en av de første detaljerte vitenskapelige undersøkelser i zoologi utført i Norge. Den gang var det biskop Gunnerus ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab – som NTNU Vitenskapsmuseet sprang ut av – som satte gullmusa i et aktuell lys.

Det er Florian Mumm og Pawel Sikorski ved Institutt for fysikk ved NTNU som har klart å bruke mikrostrukturen i børstene hos gullmusa til å lage nanomateriale. Gullmusa har flere kraftige børster som har godt synlig mikrostruktur der børstene er bygd opp av kanaler. Dette ser vi hos en rekke arter flerbørstemark som har godt utviklede børster. Selv hos mindre arter (der individene bare er noen få millimeter lange) ser vi en slik struktur når vi studerer børstene i mikroskop.

Biskop Johan Ernst Gunnerus. Kilde: Wikimedia

Biskop Johan Ernst Gunnerus gjorde et meget grundig arbeid i sin beskrivelse av gullmus (Aphrodita acuelata), der han tok for seg “både dens indre og ytre beskaffenhet”. Rett nok var arten beskrevet tidligere og enda før det igjen var den beskrevet anatomisk. Men, ikke så grundig som det Gunnerus sto for. Tatt i betraktning at dette ble gjort tidlig på 1760-tallet gjør arbeidet ikke mindre imponerende. Gunnerus var en av grunnleggerne av Det kongelige Norske Videnskabers Selskab og studerte mange sider ved naturen inngående, blant annet mange marine arter. Individene av gullmus hadde han fått i Trondheimsfjorden på flyndregarn.

Gunnerus gir en så detaljert anatomisk beskrivelse av gullmus at det er lett å følge de morfologiske detaljene på et individ man har foran seg. Han går systematisk til verks forfra og bakover. Børstene som er så karakteristisk for gullmusa beskrives med stor grad av nøyaktighet. Blant annet variasjon i tetthet og tykkelse. Og her er vi ved sakens kjerne i forhold til hva som har gjort den aktuell på nytt. Hør bare hva Gunnerus skriver (noe modernisert språk): “ …langs etter et bredt stykke langs ryggens begge sider ser man lange myke grønn- og gulskinnende hår, hvoriblandt hist og her, såvelsom og nærmere midten av ryggen, bemerkes adskillige mørke, røde, stive og hvasse børster av samme beskaffenhet som de dyret har i enden av de såkalte føtter”.

Børster er altså veldig karakteristisk for denne arten ved det store antallet børster som dekker ryggen og sidene på dyret. Det mange legger merke til er fargespillet i børstene når vi retter lys mot dyret. Fargespillet er tydelig også når dyret har ligget på sprit en stund – noe Gunnerus også bemerket. Dette gjorde at han omtalte denne som “…og man må sige at denne besynderlige glans gjør det til den smukkeste Mollusko jeg kjender”. Marine invertebrater ble klassifisert til mollusker på den tiden.

Kilder:

Gunnerus JE. 1765. Søe-Musen, (Aphrodita aculeata Linnæi,): I Henseende til sin udvortes og indvortes Beskaffenhed beskreven. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter 3: 59-80.

Gunnerus JE. 1768. Forklaring paa Tab. X. angaaende Søe-Musens Anatomie. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter 4: 95-98.

Lenke til Mumm og medforfattere sin vitenskapelige artikkel

Lenke til artikkel i Gemini om nanotråd fra gullmus

Lenke til omtale hos NRK om gullmus og nanotråder

Gunnerus sin tegning av anatomien hos gullmus (Aphrodita aculeata). Kilde: Gunnerus (1768)