Noen ganger må man børste støvet av gamle navn på nakensnegler og lete opp beskrivelser som kanskje passer noen av de artene som kan være vanskelig å sette navn på. Eubranchus rupium er en slik art som opprinnelig ble beskrevet og ytterligere vekket til live igjen fra kalde farvann rundt kysten av Grønland.
Eubranchus rupium ble opprinnelig beskrevet i 1842 av Hans Petter Christian Møller som var dansk guvernør for østre deler av Grønland. På grunn av den meget enkle og kanskje litt mangelfulle beskrivelsen ble arten ofte oversett og i flere tilfeller overført under andre arter av nakensnegler. Men den ble gjenfunnet og ganske fargerikt beskrevet igjen av Henning Lemche, der vi i praktboka av Just & Edmunds (1985) finner gode fargetegninger og beskrivelser av individer fra danske og svenske farvann.

Eubranchus rupium funnet ved Gulen i 2010. Foto: Christian Skauge.

Dette er en relativt liten art som med sine rundt 12 mm kan være noe vanskelig å få øye inne blant hydroidebusker som Obelia og Bougainvillia. Kroppen har en gjennomsiktig gulhvit farge med ytre pigmentering av rødbrune prikker på kropp og tentakler, og av og til også hvite flekker. Tarmkanalene i ryggtentaklene har ofte en rødlig eller brungrønn farge som skinner gjennom. Det er beskrevet opp til 7 rekker med ryggtentakler som kan være noe tynnere og lengre enn det vi vanligvis ser hos slekten Eubranchus, og de sitter gjerne i noe skråstilte grupper langs ryggsiden (som for eksempel hos Tergipes Tergipes). Hver ryggtentakkel har et rødbrunt bånd som består av bittesmå eksterne piggmentprikker nært opp til den hvite tuppen. Disse rødbrune prikkene er også tydelige på de glatte hodetentaklene (rhinoforer og orale tentakler).

Så langt har vi funnet denne arten fra Agdenes i Trondheimsfjorden og Gulen i Sognefjorden, og molekylære metoder bekrefter at dette er en god art som skiller seg ut fra andre arter av Eubranchus som vi kjenner til fra norskekysten. Årsaken til at denne arten er mer sjelden enn andre arter av nakensnegler er at den i utgangspunktet er lite kjent i litteraturen og at man har antatt at den har en mer nordlig utbredelse nærmere arktiske farvann.

English version

Eubranchus rupium – from the fjords of Greenland to Norwegian waters

Sometimes we have to brush the dust off some old nudibranch names and look for descriptions that might fit on some of the species that are hard to identify. Eubranchus rupium is one such species, which was described and also revived in the frigid waters off the coast of Greenland.

E. rupium was originally described in 1842 by Hans Petter Christian Møller, who was the Danish governor for the eastern parts of Greenland. The quite simple and perhaps a little deficient description he gave has perhaps caused this species to have been a little overlooked and in several cases to have been identified as other species. Luckily it was rediscovered by Henning Lemche, and in the great book by Just & Edmonds (1985) we can find brilliant color paintings and descriptions of specimens from Danish and Swedish waters.

E. rupium is a relatively small species, not more than 12 mm long. It can be very hard to spot sitting among hydroid bushes like Obelia and Bougainvillia. The body is translucent and yellow-white in color, with external pigmentation consisting of red-brown dots on both body and tentacles. The intestine in the cerata often has a reddish or red-green coloration. It has been described having up to seven rows of cerata which are longer and more slender than what is normally seen in the Eubranchus genus, and they are arranged somewhat tilted along the backside (like for instance in Tergipes tergipes). Each ceras has a red-brown band consisting of tiny pigment specs close to the white tip. These dots are also prominent on the smooth head and oral tentacles.

So far, we have found this species at  Agdenes in the Trondheimsfjord and at Gulen close to the Sognefjord, and molecular research data confirms this as a solid species which is quite distinct from other Eubranchus species we know from along the Norwegian coast. The reason for this species being more rare than many other nudibranchs is perhaps that it is little known from litterature and also has been presumed to have a more northern distribution.