Torvregnskog (eng.: peat swamp forest) forekommer -som navnet kanskje hinter om- i regnskogsområder i tropene. Jeg har så langt ikke funnet et eget norskt ord for skogtypen, så dermed erklærer jeg herved ordet torvregnskog for passende oversettelse. Vi snakker altså her om tropiske myrområder, men de skiller seg sterkt ut fra våre myrområder – de er ikke åpne, oversiktlige flater, men høyvokst, lukka skog oppå torvjord. Torvregnskogene har som andre typer regnskog svært høy biodiversitet, om enn noe lavere enn nærliggende lavlands-regnskoger, da det krever mye av plantene å overleve på dyp torvjord. Skogen deler mye arter med andre regnskog-typer, men har også en del arter tilpasset et liv på torv. Det er store regionale forskjeller i artssammensetning- bare 5 av 800 trearter tilknytta torvregnskoger finnes vidspredt (Wösten et al, 2008).

Alder og dannelse

Torvregnskogene er ganske unge geologisk sett (<6000 år), dannet etter havstigningsprosesser (Dommain et al., 2011). De dannes der vannmetta grunn forhindrer fullstendig forråtnelse av dødt løv, røtter og trefall, som over tid skaper tjukke lag med sur torv og svart vann. Det er i all hovedsak trærnes røtter som danner torvlaget. De finnes i all hovedsak på flat, dårlig drenert jord langs kysten eller langs elvebredder, ofte rett bakom mangrove-skogene.

Torvregnskoger er nesten utelukkende ombrogene systemer, dvs. at alt næringstilsig kommer kun i fra regnvann fordi torvlaget er så tjukt at røtter ikke lenger klarer å få tilgang til grunnvannet. Geogene sumpområder (næringstilsig fra grunnvann) er begrensa til kantsonene av kystlaguner, elver og innsjøer, og blir stort sett kalt ferskvannsumpskog (uten torv). Skogbunnen er enten sesongmessig oversvømmet eller bygger seg opp til en domestruktur som sjelden blir oversvømt. Trær tilpasset et slikt habitat har ofte ‘buttress’ eller ‘stilt’ røtter, som gir økt stabilitet, samt ‘pustende’ røtter (pneumatophores) som stikker opp over torvoverflaten.

Utbredelse og omfang

Torvregnskoger i Sørøst-Asia dekker 24.78 millioner ha, noe som tilsvarer 56% av alt tropisk myrareal og 6% av globalt myrareal (Page et al., 2011). Torvdybden i torvregnskogene kan være opptil 20 m (Anderson, 1961), og med et høyt karboninnhold i torva betyr dette at ca. 68.5 Gigatonn karbon er lagra i disse myrområdene (Page et al., 2011). Til sammenligning var karbonutslippet fra fossilt brensel verden over satt til 8 Gt i 2006 (Miettinen & Liew, 2010), dvs. at over 8 år av verdens forbruk av fossilt brensel ligger lagra i disse myrene. 80% befinner seg i Indonesia, 11% i Malaysia, 6% i Papua New Guinea, med en del i Brunei, og mindre områder i Vietnam, Filippinene, Thailand (Posa et al. 2011).

En svært trua naturtype

Mye av torvregnskogene i Borneo har blitt drenert og hogd til fordel for jordbruk, da spesielt torvregnskogene i Kalimantan (indonesisk del av Borneo). Under 36% av opprinnelig utbredelse gjenstår i regionen (Posa et al. 2011). Dette til tross for at jordsmonnet har svært lavt næringsinnhold og en hel del kvaliteter som ikke egner seg for dyrking. Konvertering av torvregnskog har økt dramatisk fra 1980-tallet (Miettinen et al. 2011). Skogene er sterkt presset av lovlig og ulovlig hogst, branner, og konvertering til palmeolje/ris/gummiplantasjer (de førstnevnte truslene ofte i forkant av sistnevnte). Enorme skogbranner har vært følgene av den omfattende dreneringen, da den tørre torva brenner godt. Sjekk opp brannene i 1997-1998 som eksempel. Oppmot 3/4 av de malaysiske fastlandsområdene er avskoget eller degradert. Omtrent halvparten av arealet på Borneo har også blitt avskoget eller degradert (Miettinen et al, 2011).