På Grønlia på Lade i Trondheim er det noen områder med frodig slåtteeng, som er rester etter det gamle kulturlandskapet på Lade. I flere år nå har området vært skjøtta av kommunen og frivillige, og det ryddes og slås årlig for opprettholde et åpent kulturlandskap.

Fargerike og artsrike

Engene er relativt artsrike, med ca. 90 karplante-arter innenfor 6 daa. Man finner blant annet storengkall i store mengder – området er faktisk den eneste kjente, varige forekomsten av storengkall i hele Midt-Norge. I tillegg er det flust av andre engarter som rødknapp, gulflatbelg, gjerdevikke, lintorskemunn, og rundbelg.

Området er også den eneste kjente, varige lokaliteten i Trondheim kommune for den sjeldne dagsommerfuglen dvergblåvinge (Cupido minimus).

NTNU Vitenskapsmuseet har vært engasjert med skjøtselen av Grønlia fra 2009, da med undersøkelser av sommerfuglhabitatene, botaniske undersøkelser og anbefalinger for videre skjøtsel. Siden har skjøtselen (og utviklinga av enga) blitt fulgt opp (nesten) årlig.

To flotte dager i juni

Årets befaring ble gjennomført over to dager i juni. For meg var det spesielt artig å få være med, da jeg selv har vært med på å arrangere rydding og slått i min tid i studentforeninga WWF Midt-Norge. Nå fikk jeg altså være med på det mer vitenskapelige arbeidet.

22 prøveflater á 1×1 m-ruter skulle sjekkes. I hver rute undersøkte vi hvilke arter av karplanter og moser som var der, og i hvilken mengde (frekvens). Rutene ble plassert ut for 9 år siden, med små metallrør plassert i noen av hjørnene for å gjøre det enkelt å finne igjen prøveflatene med metalldetektor. Det var dessverre lettere sagt enn gjort å finne igjen rutene – jorda i brattbakkene siger med åra, så noen metallrør var rett og slett ikke der de skulle være eller veldig dypt nede i bakken. I tillegg fikk vi inn mye annet skrap på metalldetektoren også. Vi fant nå heldigvis til slutt alle rutene våre!

Mens vi venter på resultatene

Resultatene av årets undersøkelser er ikke klare ennå, men for de som har sett områdets utvikling over flere år kan lett se at det nå er langt mer åpne flater på Grønlia enn for 9 år siden. Bringebær-busker og annet kratt har blitt redusert flere steder, og arter litt mer typiske for ‘slitne’, gamle enger har måttet vike for indikatorer på  ‘friske’ enger.