Evolusjon!

Dyrets tegn

By Hans K. Stenøien
Barkoderen - du kan ringe med den også (Illustrasjon: Biodiversity Institute of Ontario, Guelph)
Barkoderen - hva var the number to the beast nå igjen? (Illustrasjon: Biodiversity Institute of Ontario, Guelph)

 

 

Alt levende kan en gang i fremtiden identifiseres til artsnivå ved hjelp av en maskin på størrelse med en mobiltelefon. Ta en ørliten bit av en plante eller et hår fra et dyr, legg det i maskinen og vips så spretter det frem et navn, samt lenker til all informasjon tilgjengelig i verden om arten som bærer dette navnet.

Innen systematikk og taksonomi har man et månelandingsprosjekt som går ut på å redegjøre for det evolusjonære slektskapet mellom alle livsformer på planeten. Vi prøver å forstå livets tre. Opptil 90% av alle arter er imidlertid ukjente for vitenskapen, så det er travle dager for å bli ferdig før det er for sent. Vi vil helst beskrive artene før de utryddes.

Et annet stort prosjektet går ut på å utvikle metoder for automatisert identifisering av alle levende vesener. Dette betyr i praksis å kunne foreta artsbestemmelse basert på DNA’et som alle bærer rundt på. Slik automatisert identifisering kalles ”barcoding” og kan i dag foretas for en del dyregrupper der verktøy er godt utviklet. Enn så lenge kreves imidlertid et velutstyrt laboratorium for å foreta barkoding. På sikt klarer man kanskje å utvikle en liten maskin, barkoderen, som alle kan bruke for å identifisere arter.

Potensialet er stort, med og uten den lille barkoderen. Enkel og effektiv artsbestemmelse betyr bedre oversikt over biologisk mangfold innen et område, og dermed bedre muligheter for å ta vare på dette mangfoldet. Invaderende arter vil kunne identifiseres av amatører før de gjør skade i lokale økosystemer, og før det koster altfor mye å få dem fjernet. Man kan bestemme hvilke arter som inngår i ulike matprodukter, og fra hvilken del av verden disse artene kom fra. Dette siste vil være et effektivt redskap mot rovdrift på utsatte arter. Kanskje man til og med kan frigjøre litt tid for landets taksonomer og systematikere slik at de slipper å bruke mye tid på artsbestemmelse for allmennheten, og heller kan bruke tiden på å beskrive ukjente arter.

Barkoderen vil i tillegg kunne gi kjærkommen inspirasjon til konspiratorikere og alle som er svake for dommedagsprofetier. Det bør være en smal sak å identifisere menneskelige hårstrå og spytt og annet småtteri til individnivå ved hjelp av en barkoder. Vi legger igjen DNA overalt, og hvem som helst kan slå dette fast ved hjelp av en liten human barkoder. Man vil ikke engang trenge et merke i pannen for å gjenkjennes.



Kommentarer

Thorleif Nodeland 10 mar 2010

Huffamei, da! Før jeg begynner, med å si at det finnes ikke noe ord som på korrekt norsk heter «konspiratoriker» (se over) – mens det finnes adekvate synonymer non plus ultra, slik som konspirant, konspiratør, konspirator – så finnes det heller ingen ord i korrekt norsk språkbruk som «barkoder» eller «barcoding» (inkl. «permutasjoner» av dette); for eksempel.
En barkode kan gjerne betraktes om en ode til en bark; men det er vel knapt hensikten her. Hælledussen, da, kjære NTNU-folk, skriv, vær så snill, skriv på vårt/våre norsk(e) morsmål – da vil nok budskapet komme enda lenger ut blant folk! Strekkode og strekkodeleser brukes til vanlig av vanlige folk utenfor NTNU, og om hun hadde levd i dag, ville formodentlig Mor Nille brukt det uten hjelp av sin sønn. Hun kan gjerne bruke Dyrets tegn, (jeg antar dette er strekkoder forfatteren mener og ikke Johannes’ hallusinasjoner), men jeg tror hun foretrekker – som de fleste av oss, kassalappen. Om Mor Nille eller Aristoteles skulle bedrive taksonomi og det som verre er, ville de foretrekke en strekkodeleser. Da ville Mor Nille også, som forfatteren nevner, få mer tid til å beskrive ukjente arter.
Til sist vil jeg bar ytre ønske om at om det finnes små humane barkodelesere, så finnes der ingen inhumane.
Takk for en ellers fin artikkel!

Legg igjen en kommentar