NTNU Vitenskapsmuseets blogger

Pang! Pang!

By Magni Olsen Kyrkjeeide

Torvmoser sprer sporene sine ved hjelp av en luftgevær-mekanisme. Det vil si at de med stor kraft skyter sporene sine i været når de er modne. Denne mekanismen gjør at sporene kommer mye høyere over bakken enn selve moseindividet og det øker sjansen for at sporene blir tatt av vind og spredd til andre lokaliteter. Det er gjerne i august/september sporene blir frigitt i Norge. Hvis man er i nærheten av en myr med mange torvmoseskudd med sporofytter på denne tiden av året, kan man høre at det popper (det bør nok være ganske stille ellers). Det er trykket inne i kapselen som gjør at lokket spretter av og sporene fyker i været.

Sporofyttene hos en torvmose. Her har allerede én kapsel poppet. Foto: Joan Edwards

Torvmosene har ofte vid utbredelse og finnes på flere kontinenter. De er ofte like både morfologisk og genetisk til tross for at bestander kan være adskilt med flere tusen kilometer. Bestander som er adskilt med store avstander forventer man blir forskjellige over tid, fordi det er tilfeldig hvilke mutasjoner og genvarianter som fikseres i de ulike bestandene. Dette kalles genetisk drift. Utveksler bestander derimot gener med jevne mellomrom (genflyt) så vil dette hindre at de blir forskjellige, fordi de får tilført hverandres gener. Noe av grunnen til at torvmosene er så like kan være at luftgevær-mekanismen er så effektiv til å spre sporer at genflyten mellom bestandene er høy nok til å forhindre genetisk drift. Dette er noe vi prøver å finne ut av på NTNU Vitenskapsmuseet.

Sporene skytes i været når lokket på kapselen spretter av. Fotoserie: Clara Hard, Joan Edwards and Dwight Whitaker